Strawkling – sport og nytte

Kilde: Pixabay Forsøpling av plastikk er et stort problem, og starten på strawkling startet med et mål om å plukke opp plastikkstrå fra havbunnen.

Hvor stammer strawkling fra?

Strawkling startet med «Operation Straw» i Manly Cove i Sydney. Australia er et land med mye plastikkavfall, og strå er en del av problemet. Sommeren 2018 samlet innbyggere seg hver lørdag morgen for å snorkle etter strå, såkalt strawkling. På tolv sommeruker ble det plukket opp mer enn 2000 strå i området, og det medførte at mer enn 40 lokale virksomheter sluttet med engangsstrå. Om du er på utkikk etter å utføre sport og gjøre noe nyttig for miljøet samtidig, kan strawkling være noe for deg. Etterpå er det ikke noe bedre enn å slenge seg ned på sofaen med god samvittighet, og logge seg inn på ditt favoritt nettcasino. Australiere bruke så mye som 2,9 milliarder strå årlig. Disse stråene vil bli liggende på jorda lenge om de er laget av plast, selv om de gjerne kun blir brukt én gang. Det kan ta opptil 500 år før plastikkstrå brytes ned, og de tar opp så mye som 70 % av plassen i magen til ulike sjøfugler og skilpadder. «Operation Straw» har ikke kun et oppdrag om å rydde opp strå og plastikk som ligger på havbunnen, men ønsker å inspirere til at jordas innbyggere kutter ut engangsprodukter i våre daglige liv.

En verden full av plastikk

Kilde: Pixabay Den første plastikken laget fra fossilt brennstoff er like over hundre år gammel, og tok av i popularitet etter den 2. verdenskrigen. I dagens samfunn er det en del av alt fra biler til medisinske enheter til matemballasje. Grunnen til at man startet med plast var mangel på naturlige materialer etter den andre verdenskrigen. Vi ser at etterspørselen for plastikkprodukter øker i takt med vekst i økonomien. Dette ser vi spesielt i Asia, hvor også Kina er den største produsenten av plastikk, med 29 % av verdens produksjon. Det største markedet for plast er emballasjemateriale, som nesten står for halvparten av det produserte avfallet globalt.

Plastikk i havet og på strendene

I en undersøkelse gjort i England svarte kun 28 % av deltakerne at de av og til kastet søppel i naturen. Sannheten er at 62 % av menneskene i England faktisk gjør det. Et annet problem er det man kaster i toalettet. Dette søppelet havner ofte opp på strendene, og undersøkelser gjort av interessefirmaet City to Sea hevder at så mye som 7 % av søppelet på strendene er plastikk som en gang er blitt kastet i toalettet. Plastikkproduksjonen har gått langt over evnen til avfallshåndteringen, og har derfor i stor grad ført til at havområdene nå må lide. Tilbake i 2010 ble det estimert at halvparten av all plastikkavfall hadde opprinnelse i fem land: Kina, Indonesia, Filippinene, Vietnam og Sri Lanka. Dette er områder hvor avfallshåndtering i stor grad er underutviklet eller ganske enkelt fraværende. Elver kan på de verste dagene se ut som transportbånd for søppelets vei ut i havet. Et eksempel er Pasig, en elv som går gjennom hovedstaden Manila på Filippinene, og var tidligere et stolt samlingspunkt. Nå er elven listet opp som én av topp ti elver med høyest transport av avfall til havområder. Dette er ikke noe uvanlig syn  i større urbane strøk i Asia. Problemet ligger ikke kun i storbyer. Sjokkerte australske forskere fant det som ble kjent som det største funnet av plastsøppel per kvadratmeter på den avsidesliggende øya Henderson Island, i Stillehavet. Det ble også gjort funn av store mengder plastikk i sjøen ved Bali, en øy som er blitt betegnet som et strandparadis. De seneste årene har det skjedd en endring med at de vakre strendene og det turkise vannet er blitt mer forsøplet. Dette er ikke kun tilfellet i mer eksotiske strøk, men man ser også en endring i Norge, hvor man har funnet store mengder plastikk i for eksempel Oslofjorden.

Hvordan redusere plastikkavfall

Kilde: Pixabay Det finnes heldigvis metoder for hvordan vi kan begrense mengden av søppelavfall, og her er noen:

1. Bruk din egen handlepose
2. Ikke kjøp flytende væske på plastflasker
3. Ta med egen kopp/termos når du kjøper kaffe på caféen
4. Bruk papp istedenfor plastikkflasker og -poser
5. Si nei til bruk av strå
6. Ikke bruk produkter som inneholder mikroplast, som for eksempel ansiktskrem eller tannkrem
7. Ikke bruk engangsbarberblad
8. Ikke bruk bleier av plast, men bruk heller tøybleier
9. Bruk alternative løsninger under menstruasjonsperioden
10. Tenk på hvordan du lagrer maten. Unngå bruk av plastemballasje
11. Tenk på miljøet når du handler. Finnes det muligheter å handle slik at du kan fylle på glass eller bokser som du allerede har?

Det finnes også verdensomspennende opprydninger av plast i havområder av organisasjonen 4ocean, såkalte «clean ups», som allerede har gjort opprydning i Oslofjorden. 4ocean er på dette tidspunktet i ferd med å rydde opp langs kysten i Karibia.